Så ikke si det da!
- Jeg lovte å ikke si det til noen, men…….
Jeg fikk høre forferdelige ting om mennesker jeg kjenner. Ikke fortalt av den det handler om, men av noen som de stolte nok på til å si det til. Selv om hun ligger gråtkvalt hjemme fant hun noen å betro seg til, noen å snakke med. Som lovte å ikke si det videre.
Et øyeblikk lurte jeg på om jeg var tilbake til ungdomsskolen hvor hemmelighetene spredde seg fortere enn de oppsto. Men det var et voksent menneske som sto foran meg.
Neste gang skal jeg si stopp.
Jeg liker at folk stoler på meg, jeg vil gjøre alt for å hjelpe, men ikke på feil måte.
Jeg kan ikke hjelpe, jeg må være stille, jeg må prøve å glemme det jeg hørte.
Og jeg vet hvem jeg ikke skal fortelle noe til.
Til de menneskene man virkelig stoler på er det ikke nødvendig å si at de ikke skal fortelle det til noen.
PoPSiCLe sa,
5 oktober, 2008 kl. 0:04
Urk. Det å diskutere hemmeligheter man har blitt tildelt er bare feil.
I hvert fall når man deler hemmelighetene med andre som kjenner deltagerne i betroelsene.
Skal man først diskutere ting man har blitt fortalt i fortrolighet, så bør man velge andre miljøer, og anonymisere personene – da kan man gjerne også få andre innspill til hvordan hjelpe den personen som i første omgang kom med betroelsen.
Ellers er min erfaring at ting man virkelig vil holde hemmelig, forteller man ikke til noen. “Alle” forteller ting videre – det er bare slik verden er.
Frøken Skavlan sa,
5 oktober, 2008 kl. 16:50
Enig, innspill er alltid bra, når det blir gjort på riktig måte. Og i denne situasjonen; Hun mente det godt, men…Det blir feil uansett.
Jeg er kanskje heldig som har mennesker jeg kan stole 100% på? Jeg vet i hvert fall veldig godt at det jeg sier blir der. Og omvendt.
Tehme Melck sa,
6 oktober, 2008 kl. 15:08
Definisjonen på en hemmelighet: Noe man forteller til én person av gangen.
Kathleen sa,
8 oktober, 2008 kl. 10:32
Det er bedre å holde på hemmeligheten selv enn å la noen annen gjøre det.
-Arabisk ordtak