The Truman in me
Jeg har lenge tenkt at noe er på gang, at det skjer noe rart rundt meg, men tankene mine har ikke klart å systematisere seg.
Men nå ser jeg alt så klart, så klart.
De siste ukene har jeg kommet på jobb mellom halv åtte og åtte. Ti sekunder etter at jeg kommer inn i resepsjonen, trekker kortet og går gjennom porten, kommer en mann inn døra. Jeg går bort til heisen, trykker på knappen og venter. Det tar alltid litt tid og mannen rekker å komme inn i samme heis som meg. Hver eneste morgen.
Han skal til samme etasje som meg, vi smiler til hverandre og utveksler de samme frasene om kaffe hver morgen.
Men jeg aner ikke hvem han er! Hva gjør han? Hva jobber han med? Bygget er stort, det jobber mange mennesker der – men jeg pleier å ha en viss oversikt. Jeg er på hils med de fleste, så også med ham, men de andre vet jeg i det minste hva gjør der!
De samme siste ukene har jeg jobbet lenge, jeg har gått hjem fra jobb en gang ut på kvelden, og selv om jeg aller mest har lyst til å teleportere meg hjem til sofaen har jeg gått hjem, da kan jeg riste jobbtankene ut av kroppen før jeg kommer hjem.
Uansett når jeg går hjem kommer den samme bussen til det samme krysset akkurat samtidig som meg. Så pålitelig kan da ikke Ruter være?
Når jeg endelig går den siste bakken opp til meg går en mann tur med hunden sin, det har skjedd de siste kveldene. Og hver gang jeg kommer hjem er han ved det samme treet, han ser opp på meg og går raskt videre.
Det kan jo ikke være en tilfeldighet dette, det er akkurat som The Truman Show. Rundt i de tusen hjem ser de på mitt spennende liv, de følger med meg på jobb, de følger meg hjem, de følger meg når jeg er med venner, og de følger meg når jeg en kveld er skikkelig impulsiv og går hjem fra jobb etter ti timer i stedet for tolv. Og etterpå klikker de seg inn på bloggen min for å lese det de allerede har sett at jeg har skrevet.
Truman fant ut at det var et tv-program, han ville finne sannheten, han ga seg ikke.
I morgen skal jeg også finne ut sannheten om livet mitt.
Når jeg går ut døra litt tidligere enn vanlig og er på jobb rundt klokken sju er alt over, alt blir avslørt.
Da skal jeg stå alene i heisen.
Thomas sa,
2 oktober, 2008 kl. 22:23
*sukk* Nå må vi endre rutinene for å overbevise deg om at du er normal igjen… Du er så mye arbeid!
Frøken Skavlan sa,
2 oktober, 2008 kl. 22:35
Ja, jeg innser at det var skikkelig smart å blogge at jeg skal komme tidlig på jobb i morgen…
Sonja Dadam sa,
2 oktober, 2008 kl. 22:39
Dette minner meg litt om når Jane i Coupling blir stalket:
Jane: I’m being stalked, actually, so I’m pretty secure in my attractiveness.
Susan: You’re being stalked?
(…)
Jane: Everyday on my way home from work, a man follows me. It’s true.
Susan: Well, have you been to the police?
Jane: They said I was being silly and paranoid. I heard them laughing after I left.
Sally: That’s terrible!
Susan: Well, have you confronted the man who follows you?
Jane: Well, there’s no point, is there? It’s never the same man twice. Sometimes they switch over when I’m halfway home. It’s so well organized!
Alter Ego sa,
2 oktober, 2008 kl. 23:24
Din egen stalker? Det er jo litt spennende dah… ;-) Er han kjekk? Ung eller gammel? Liten eller stor hund? (DET er viktig, nemlig!)
Jeg ville spurt ham rett ut: unnskyld, men hvor kjenner jeg deg fra egentlig, utenom heisen? :-D
Alter Ego sa,
2 oktober, 2008 kl. 23:24
[og jeg har sett Truman men ikke Coupling saa jeg lo godt av Sonjas gjengivelse!]
vaarloek sa,
3 oktober, 2008 kl. 12:25
haha! lo godt av de to første kommentarene ;P og av gjengivelsen av coupling også. moro.
Frøken Skavlan sa,
3 oktober, 2008 kl. 16:54
Sonja: Burde jeg bli fornærma nå?!? Hehe.
Jeg har ikke sett det, men fantastisk samtale!
Alter: Gammel mann med liten hund. Og du vet hva de sier om eldre menn med små hunder? (Jeg håper du gjør det, for jeg vet ikke)
Vaarloek: Vel, når sant skal sies så har jeg ikke sett Heismannen i dag, så kanskje han gikk da han ikke møtte meg i heisen i morges?
Det er min teori, i hvert fall.
maria sa,
3 oktober, 2008 kl. 22:08
hehehe.. fin post. Kanskje det er litt fint med litt stabilitet og deja vu i livet av og til?
Ståle sa,
3 oktober, 2008 kl. 23:07
Det er bare noe du tror. Det er ikke et TV-program. Du er rett og slett overvåket! Vi er et kjempeapparat som bare følger med på det du gjør, må vite ;-)
Festlig bloggpost :-D
Frøken Skavlan sa,
3 oktober, 2008 kl. 23:50
Maria: Så lenge man ikke føler at alle følger med på en, så……
Ståle: Ja, jeg skjønner jo at livet mitt er så interessant at det fenger folk nok til å overvåke meg!
Erlend sa,
4 oktober, 2008 kl. 7:48
Jeg forstår meldingen. For fremtiden tar jeg trappen.
Frøken Skavlan sa,
8 oktober, 2008 kl. 17:22
Nå har jeg til og med, etter lengre tids etterforskning, funnet ut hvem heismannen er. (At jeg har hatt ukentlig kontakt med han pr mail en god stund uten å skjønne at han er heismannen er bra jobba. Synes jeg. Forklarer hvor flinke folk er til å lure meg til å tro at dette er et normalt liv og ikke et show……)
Alter Ego sa,
9 oktober, 2008 kl. 12:48
Hehe…. It all comes out in the end:-D