Om å bli tolv og et halvt år yngre på tretti minutter
Det var en mørk og stormfull søndag, for ikke så veldig lenge siden. Jeg hadde tilbragt store deler av dagen i selskap med Hugh Grant, Sandra Bullock, Scarlett Johanson og andre bekjente, og utpå kvelden meldte rastløsheten seg. De er fine mennesker å slå i hjel en søndag sammen med, men etter hvert blir det litt mye enveiskommunikasjon.
Endelig virket det som regnet ga seg i noen minutter, så mens jeg snakket med ei venninne på telefonen innså jeg at en spasertur var tingen. Jeg er ikke den som må iføre meg full festsminke og stiletthæler før jeg beveger meg utenfor døra, men litt skifte fra slitt joggebukse går jo an. Jeg skiftet, forsatte samtalen med venninna mi og spaserte ut i søndagskvelden. Ned bakken, over brua og inn en ny vei jeg kom på at jeg kunne prøve.
Jeg nølte litt, det virket som dette var en blindvei, men jeg svingte inn i en bygård for å se om veien fortsatte der. Jeg rundet en sving litt for fort og ble angrepet av et tre. I hvert fall en grein som slo meg i ansiktet, etterlot blader og regndråper på kinnene mine. Før jeg snublet og nesten havnet på panseret til en parkert bil.
Jeg snudde meg for å se om noen hadde sett det lille opptrinnet mitt. Telefonsamtalen stoppet litt opp da jeg innså at jeg så inn kjøkkenvinduet til en gammel flørt. Som sto på kjøkkenet sitt og lurte på hvem som snublet inn i bilen hans.
Velvel, jeg er da ikke Bridget Jones, så videre gikk jeg. Jeg ignorerte han og håpet han ikke fikk med seg hele episoden da treet angrep meg.
Dette var en blindgate, men jeg trasket rødmende videre og satset på at jeg kom meg gjennom. Lysten til å snu var ikke særlig tilstede, dessuten begynte det å regne igjen og jeg hadde naturligvis ikke tatt med meg papaply. På min venstre side var det elv, på den høyre siden var det en bratt skråning.
Heldigvis skimtet jeg en sti, en sti jeg fulgte før den plutselig sluttet. Ikke så rart siden det var gjørmete der og etter å ha gått noen steg skled jeg elegant nedover skråningen. Så joggesko var ikke riktig antrekk for den lille spaserturen min?
Jeg kavet meg oppover skråningen, vasset gjennom vått, høyt gress og kom meg til slutt tilbake på den trygge asfalten.
Vel hjemme plukket jeg noen kvister ut av håret mitt, tørket regnet av meg, og gjørmen av joggeskoene og buksen. Og jeg innså at jeg hadde gått fra å være tjueseks da jeg gikk hjemmefra, til å bli tretten og et halvt år underveis på turen. Jeg rødmet og lo for meg selv, dette burde da ikke ha så stor påvirkning på meg?
Jeg satser på å bli tjueseks år igjen i løpet av natten.
Og i morgen skal jeg gå tur på kjente veier.
tordenlill sa,
21 juli, 2008 kl. 0:14
Haha, fikk meg en god latter nå.
Hihi ;-)
*ler enda*
minneapolise sa,
21 juli, 2008 kl. 0:20
Du skriver så levende om slike ting, lo godt :)
Alter Ego sa,
21 juli, 2008 kl. 0:30
Hehehe… Store eventyr paa liten plass. Lekkert. (og morsomt!)
Britt Åse sa,
21 juli, 2008 kl. 12:41
Observerer deg selv og andre og situasjoner så jeg riktig kjenner og ser det. Du er knallflink! Og morsom :lol:
Kjartan sa,
21 juli, 2008 kl. 14:52
Hihi, måtte le litt her jeg sitter alene på kontoret! Ble du 26 igjen?
Frøken Skavlan sa,
21 juli, 2008 kl. 15:32
Tordenlill: Håper du har sluttet å le nå..;)
Minnie: Tusen takk:)
Alter: Ja, og de sier Oslo er en stor og kald by?;)
Britt Åse: Oj, tusen takk!:) Nå ble jeg glad! Jeg håpet jeg klarte å beskrive det sånn som det føltes inne i hodet mitt, hehe…
Kjartan: Så du er fremdeles alene på kontoret?:) Tror jeg har blitt i hvert fall 25 nå… :)
Maren sa,
21 juli, 2008 kl. 17:14
Hahaha! Jeg kan så se det for meg!
Stakkars.. Haha!
Frøken Skavlan sa,
21 juli, 2008 kl. 17:49
Du Maren, ler du med meg eller av meg??
Hehe.
Erlend sa,
21 juli, 2008 kl. 20:17
Ikke fortell meg at du har sett på «Two Weeks Notice»?
Frøken Skavlan sa,
21 juli, 2008 kl. 21:38
Oh yes, mister!
ikkeborg sa,
21 juli, 2008 kl. 21:58
Huff. Høres ut som flere kunne ha gjort det samme. Sånne som meg. ;) Og plutselig virker en filmdag i ført joggebukse helt perfekt ut.
Ulme sa,
22 juli, 2008 kl. 1:06
Hahaha! Gøyal lesing. :-)
Ståle sa,
22 juli, 2008 kl. 20:13
Hehe. Utrolig bra historie - også så artig fortalt, da gitt :-D
Trine sa,
22 juli, 2008 kl. 23:05
Oooh, det er sånt jeg kunne gjort. Faktisk sånt jeg gjør støtt og stadig.
Godt å høre at det er flere av oss iallfall!
Og du skriver virkelig fantastisk!
Frøken Skavlan sa,
23 juli, 2008 kl. 2:10
Ikkeborg: Vet du, det var fantastisk med en dag stappfull med dårlige filmer og småpusling rundt i leiligheten. Helt til rastløsheten tok meg…Og det vet vi jo hvordan endte… :)
Ulme: :)
Ståle: Jeg skulle ønske jeg hadde funnet den på, men den gang ei. Men tusen takk!!:)
Trine: Og i like måte, godt jeg ikke er alene!
Og tusen, tusen, tusen takk, det varmer å høre:)