Mysteriet med den bortkomne farfaren
En dag forsvant plutselig Verdens Beste Farfar.
Han var rett og slett sporløst forsvunnet. Ingen fant han. Han tok ikke telefonen, han var ikke hjemme. Hvor gjemte han seg? Hva hadde skjedd?
Han skulle bli hentet av en drosje for å reise inn til Oslo og undersøke øynene sine. Han liker ikke å kjøre langturer, dessuten ser han litt tåkete etter behandlingen.
Drosjen kom, tutet i veien for å si at den hadde kommet, men ingen farfar kom gående ned bakken. Det fine med små steder er at alle kjenner alle, så drosjesjåføren visste godt hvem han skulle hente.
Han gikk opp til huset, banket på, ringte på, gikk rundt huset - men det var ingen hjemme.
Drosjesjåføren ble bekymret, men visste råd. Ned bakken og over veien ligger det en gård hvor slektningene våre bor. Dit kunne han kjøre. Kanskje de visste noe?
Det gjorde de ikke. Verdens Beste Farfar var fremdeles sporløst forsvunnet.
Slektningene våre ringte Pappa, som igjen ringte meg. Hadde noen hørt noe?
Strengt tatt kan ikke en mann på åttifemogethalvt år forsvinne i løse lufta, men kanskje noe fælt hadde skjedd?
De fant en stein, knuste ruta og tok seg inn i huset. Ingen Farfar å se. Det var både fint og dumt. Hvor var han?
Det ble bomtur for drosjen. Farfar var fremdeles forsvunnet.
Men ikke så forsvunnet allikevel. Han satt i den drosjen som hadde kommet ett kvarter tidligere, akkurat da den skulle. Den andre drosjen var for sen og dessuten skulle den ikke vært der i det hele tatt, siden selv ikke Verdens Beste Farfar trenger mer enn én drosje.
Øynene er fine, Farfar er ikke forsvunnet, og jeg kan ha søndagskaffe med kransekake laget av Verdens Beste Farfar.
fr.martinsen sa,
22 juni, 2008 kl. 19:03
det var da godt. jeg husker han fra før.
Elisabeth Iskrem sa,
22 juni, 2008 kl. 19:04
Dette likte jeg å lese, fordi jeg opplever å tenke over min egen farfar på nesten samme måte.
Oda sa,
22 juni, 2008 kl. 19:36
Åh! *puster lettet ut*
Frøken Skavlan sa,
22 juni, 2008 kl. 20:16
…det ordner seg alltid for de beste farfarene:)
meter'n sa,
22 juni, 2008 kl. 22:24
enig med deg, farfarer er noe av det beste som finnes:D
tordenlill sa,
22 juni, 2008 kl. 23:42
Hehe, en utrolig bra skrevet historie, med lykkelig slutt.
Hva sa farfaren om oppstyret og den knuste ruten da? :-)
Alter Ego sa,
23 juni, 2008 kl. 1:08
Herlig historie. Og saa kransekake da gitt! Yummy. Jeg skulle gjerne hatt en levende farfar jeg, egentlig, hvis han kunne vaere som din!
Sorgenfri sa,
23 juni, 2008 kl. 8:54
Å, så bra at alt var i orden!
Litt kjedelig med en knust rute og familiepanikk selvsagt, men det var jo tross alt ikke farfars skyld.
Frøken Skavlan sa,
23 juni, 2008 kl. 12:39
Meter’n: :D
Tordenlill: Hehe, han sa ikke så mye da jeg snakket med han sist, annet enn at “det blir vel en ordning på det”. Han lar seg ikke vippe av pinnen så lett;)
Alter: Ja, vil du ha?:) Kan sende opp litt! Vi kan dele på farfar, altså. Han har ikke så mange barnebarn i utgangspunktet - så tar sikkert i mot flere!
Sorgenfri: Nei, var tross alt bedre å knuse en rute for å være sikker. Farfar hadde det fint på vei til Oslo, han;)
Ruth Marie Sylte sa,
23 juni, 2008 kl. 13:31
What a great story! Loved the way you build the suspense and tell the details. Shat a lovely, personal touch to add the coffee and kransekake at the end. Thanks for sharing this!
Frøken Skavlan sa,
23 juni, 2008 kl. 16:10
Thank you!
A sweet man deserves a sweet story:)
Lothiane sa,
23 juni, 2008 kl. 19:02
Hi hi, herlig historie!!! :D
Kransekake er nydelig..!
Alter Ego sa,
24 juni, 2008 kl. 12:39
Jaaaa… Vi kan gjerne dele! Hvis min farfar hadde levd i dag ville han hatt over 20 barnebarn, saa han kan sikkert avse ett:-) Han var sjoemann som bokstavelig talt seilte paa de sju verdenshav, men da legen sendte ham i land gikk det kort tid foer han doede, et aar etter Elvis. Men altsaa, jeg deler gjerne farfar med deg. Hvis han lager kransekake og du lager kaffe, kanskje jeg skulle soerge for ‘nogo attaat’??
Frøken Skavlan sa,
25 juni, 2008 kl. 10:58
Lothiane: :D
Naboen: Da har vi en plan!:) Min er ikke akkurat sjømann, du finner han heller i skogen. Med mindre han baker kransekaker til den store gullmedaljen;)
Alter Ego sa,
25 juni, 2008 kl. 21:15
Hvis han liker skogen maa vi ta han med nordover neste sommer, saa skal jeg vise ham baade skog og fjell og gode greier. Kanskje han liker aa fiske litt ogsaa? Hvis ikke kan han tusle i skogen og hilse paa kyr og sauer mens jeg fisker og du lager baal til kaffen. Deal? ;-)
Ulme sa,
25 juni, 2008 kl. 22:32
Hah! Kjempeherlig historie! Digger happy endings.. :-)
Frøken Skavlan sa,
25 juni, 2008 kl. 23:35
Naboen: Apropos hurtigruta, jeg og han (+bror) var på hurtigrutetur for noen år siden. Det burde jeg egentlig ha blogget om..hmm.
Han blir gjerne med deg på fiske - dog, han er neppe vant til sjøfiske, innlandsmann som han er;)
Ulme: Det er de fineste historiene:)