Viktigheten av å opprettholde veskebalansen
Jeg har funnet kjærligheten.
Jeg gikk inn, så den aktuelle med en gang, men venninnen min så han først. Da trakk jeg meg naturligvis unna. Jeg ville ha han, men sånt gjør man ikke mot venninner. Det er viktig å gå videre, gå sine egne veier.
Vi danset litt rundt, virret fra dansegulv til dansegulv. Vi nøt å gi de oppmerksomhet, men det var få vi egentlig ville ha.
Venninnen min fortsatte å vurdere kandidaten sin, småflørtet med han, vurderte han opp og ned. Hun danset rundt, men vendte stadig tilbake til han.
Jeg var overlatt til meg selv.
Usikkert beveget jeg meg rundt i lokalet, jeg gikk alene, det var lørdag og mange ute. Jeg var tørst, men visste ikke helt hva jeg ville ha. Noe friskt? Noe lett? Noe tyngre og mer eksklusivt? Noe fargerikt med paraply?
Jeg kastet småsjalu blikk i retningen hvor veninnen min fremdeles flørtet med sin utkårede. Var det bare et spill? Ville hun egentlig ha ham? Kom han til å få det bedre sammen med henne enn med meg?
Så så jeg ham. Jeg ble tørstere, det jeg hadde funnet hittil hjalp bare midlertidig.
Jeg vet hva jeg vil ha når jeg ser det, magefølelsen viser meg med en gang om det er rett. Og denne gangen var det ingen tvil.
Jeg hadde funnet drømmen. Drømmen kommer ikke til å vare evig, jeg kommer til å være utro om noen måneder. Men fram til da er dette drømmen.
Jeg har næringsvett, veskebalansen var gjenopprettet.
Lysene begynte å blinke, det var på tide å forlate stedet.
Venninnen min forlot flørten sin, han hang slukøret igjen. Han ble veid og funnet for lett.
Men jeg, jeg tok drømmen min under armen og gikk lykkelig hjemover.
Denne gangen var det venninnen min sin tur til å bli sjalu. Hun prøvde å skjule det, men lykkes ikke.
Jeg, jeg har drømmen i hendene.
Ingebjørg Sofie sa,
21 juni, 2008 kl. 22:47
Hohoho, morsomt innlegg! Denne ligner på den forrige jeg hadde, også fra Accesorize. Ble så lei meg da den sa takk for seg, og nå er drømmen fortsatt akk så fjern…
Ben sa,
22 juni, 2008 kl. 0:47
Flott veske! Kjøpte i fjor ei veske til kona som var en god del dyrere enn de hun kjøper selv. Hun fikk senere besøk av ei venninne som er skomaker og har god peiling på skinn. Hun kjente på kvaliteten og sa: “Denne veska har du livet ut” Jeg ble happy, hadde tydeligvis gjort et godt kjøp. Kona ble ikke happy.
Alter Ego sa,
22 juni, 2008 kl. 2:31
Grattis!! Flinke naboen sin som har naeringsvett…
Erlend sa,
22 juni, 2008 kl. 7:47
Pff. Sublimering.
Gretten sa,
22 juni, 2008 kl. 11:23
Hmmmm – har jeg blitt dumpet?
Gretten sa,
22 juni, 2008 kl. 11:24
…..til fordel for en veske!?!?!?
Ulme sa,
22 juni, 2008 kl. 13:06
Haha! Genialt innlegg! :-) Grattis med drømmen din.
Frøken Skavlan sa,
22 juni, 2008 kl. 13:08
Ingebjørg Sofie: Det er greit at de sier takk for seg etter lang og tro tjeneste, men da baare hvis man har funnet en erstatning;)
Ben: Haha! Dog, jeg er imponert – du hadde fått plusspoeng i min bok. Og dessuten, hvis den er så dyr så må man nesten ha noen billigere vesker man kan gå med ellers, når det ikke passer seg med fine, dyre skinnvesker?;)
Naboen: Å ja da, jeg passer på..
Erlend: Hoho! På seg selv kjenner man andre, mener du?
Grettenpus: Vel, så mye tid som du tilbringer med den elskede sykkelen din, ja…jeg var bare nødt til å gjøre noe…Men det er håp…
Ulme: Hehe, takk!!:)
Sorgenfri sa,
22 juni, 2008 kl. 13:56
For en fangst! :-D
Nydelig, rett og slett nydelig!
Frøken Skavlan sa,
22 juni, 2008 kl. 20:14
:D Takk!
Jeg er meeget fornøyd:)