Familieboken

13 juni, 2008 at 15:27 (Akkurat passe naiv, Familie, Følelser)

Hver familie har sin historie, hver person og hendelse er et lite kapittel eller avsnitt.
Det er mange kapitler jeg ennå ikke har lest.
De kapitlene som skjedde før jeg ble født, de kapitlene som nå kommer fram i lyset, de kapitlene jeg selv ikke har vært med på å skrive. Den som skrev historiene kan ikke lenger skrive, nå er det fritt fram for oss andre å lese. På overflaten er historiene som en komedie, men leser du mellom linjene finner du ut at historiene har en sår undertone. De fine, morsomme fortellingene er de som ble lest for oss da vi var små, nå får vi lese de ekte historiene.

Det er mange kapitler jeg ennå ikke har lest.
Jeg får lese innholdsfortegnelsen en gang i blant, men ikke kapitlene. Kanskje er det snart tid for å lese hele boken. Litt etter litt får jeg bla videre i boken.
Enkelte kapitler hører ikke hjemme i boken, mener noen. Men er de først skrevet inn i boken går det ikke an å fjerne de. Man kan hoppe over sidene, men de er der allikevel.

Det er mange kapitler jeg ennå ikke har lest. Enda flere historier jeg ikke har skrevet.

5 Kommentarer

  1. Alter Ego sa,

    14 juni, 2008 kl. 1:59

    Kjenner meg saa veldig igjen. Og i min familie har det vist seg at man gjerne oppdager skjulte sider i kapitler man trodde man hadde lest. Det blir ganske interessant noen ganger, som f.eks. naar nye soesken/-barn dukker opp ;-)

  2. predikeren sa,

    14 juni, 2008 kl. 2:08

    Tipser om et veldig gammelt kapittel i våre tidligste familiers historie… fra før Snorre…
    Om du vil lese om familien til gamle kong Snø…. om Nor og Gor og Goa…
    så har jeg srevet opp historien deres.

  3. meter'n sa,

    14 juni, 2008 kl. 10:57

    Noen kapitler vil man helst bare hoppe over, mens andre kan ikke leses for ofte. Fin beskrivelse, som vanlig:)

    Du er forresten tagget: http://metern.wordpress.com/2008/06/14/kunsten-a-beskrive-seg-selv/

  4. Sorgenfri sa,

    15 juni, 2008 kl. 23:39

    Kapitlene man gjerne hopper over, er jo med på å gi boken tykkelse. :o)
    Selv er jeg i alle fall skeptisk til altfor tynne bøker.

  5. Frøken Skavlan sa,

    16 juni, 2008 kl. 1:41

    Naboen: Dét har vi til gode i min familie! (Men hvem vet hvem som dukker opp i den kommende begravelsen…:P)

    Predikeren: Skal ta en titt:)

    Metern: Takk.
    Skal se hva jeg får gjort med oppgaven…:)

    Sorgenfri: Helt sant. Bare rart når man skjønner at boken er tykkere enn man trodde… :)

Send en kommentar