Pauseknappen
Du ser ut som du har mistet deg selv, sa den gamle mannen til meg da jeg ventet på trikken i går.
Dagen før kunne Narvesenmannen opplyse meg om at jeg så ganske svett ut. Og hadde jeg husket solkrem, jeg så ganske rød ut?
De kunne truffet meg på bedre tidspunkt. De kunne sagt noe som var hyggeligere. De mente det sikkert godt, men det ble så feil.
De så meg ikke da jeg lo helt opp til øynene fordi jeg hørte en morsom historie, de så meg ikke da jeg smilte fordi folk passer så bra på meg, de så meg ikke da jeg innså at det bare kan gå oppover nå. Og de så meg ikke da jeg stolt innså at jeg ikke skal leke superheltinne på jobb i byen, men heller være rekonvalesent hos venninne på landet i noen dager.
For de store tingene er ikke så ille hver for seg. De er triste, vonde og slitsomme i seg selv, men det er når de alle kommer samtidig, i løpet av en halvtime, at livet blir kaotisk og situasjonene vanskelige å fordøye.
Det er da de små tingene blir viktige. Som at bussen og trikken klaffer med hverandre, som at kaffen smaker ekstra godt, som at kaffedama synes jeg har blitt brun, som at jeg får sommergave fra jobben med håndskrevet kort fra direktøren (direktører som bruker tid på å skrive kort til sine syv hundre ansatte gir takknemlige ansatte som føler seg sett, bare et tips), som at venninner drar meg med ut på stranda når jeg egentlig har lyst til å forbanne verden, som at en mail dumper ned i innboksen akkurat når jeg trenger den eller at nsb har en passende togbillett til meg i rette øyeblikk. Om noen dager trykker jeg på pauseknappen og jeg gleder meg.
sivert40 sa,
9 juni, 2008 kl. 18:51
Flott og fint skrevet, sa mye. Sender deg en dobbel latte i liten kopp ;)
Klem
Lise sa,
9 juni, 2008 kl. 20:19
God tur på landet. En liten pause er godt av og til. :)
Alter Ego sa,
9 juni, 2008 kl. 23:53
Yay! Glad du fant pauseknappen og har vett til aa bruke den… En pause er deg vel unt og bloggepubliken din venter gjerne glade og takknemlige til du har henta deg inn igjen. (Og kjenner jeg deg rett vil pausen foere til flere bra bloggposter…) :-)
meter'n sa,
9 juni, 2008 kl. 23:55
Veldig godt skrevet! Ja, pauseknappen er så utrolig viktig. Og det samme gjelder mennesker med empati, man bør virkelig tenke seg om to ganger når man snakker til folk. Det kan bli så feil.
Kos deg på landet!
Frøken Skavlan sa,
10 juni, 2008 kl. 0:32
Sivert40: En hver som gir meg kaffe er min helt…
Lise: Jeg tror det er lurt. Og takk:)
Naboen: Det hjelper med kloke mennesker som støtter valgene mine….Jeg forsvinner ikke, ingen fare:)
Meter’n: Takk. Jeg tror det er lurere på lang sikt å ta en liten pause av og til, bedre enn å løpe fra seg selv og leke sterk til en hver tid.
lothiane sa,
10 juni, 2008 kl. 8:58
Jeg og… pauseknapp om noen få dager. Det skal bli godt..!
frikke sa,
10 juni, 2008 kl. 9:57
Ikke noe er som pauseknapper, gode venner og ting som klaffer.
Ønsker deg noen flotte dager på landet! - kan ikke vente til jeg selv kommer dit om noen uker.
Sorgenfri sa,
10 juni, 2008 kl. 17:08
Kos deg masse! Og husk solkrem da, du er blitt litt rød… :oP
Alter Ego sa,
10 juni, 2008 kl. 19:22
…og husk paraply! *knegg*
Frøken Skavlan sa,
10 juni, 2008 kl. 21:58
Lothiane: Ja, deilig - ikke sant?
Frikke: Takk! Det blir fint. Venner kan ikke undervurderes.
Sorgenfri: Det med solkrem blir faktisk et eget innlegg. Må bare komme så langt..
(Men det skal sies at jeg ikke er solbrent i ansiktet, som han påsto!! Dust:P Narvesenmannen, altså)
Kneggenaboen: Vet du, dit jeg skal er det faktisk ikke meldt regn;) (Men det kommer sikkert allikevel)
Alter Ego sa,
11 juni, 2008 kl. 17:46
Forsiktig med fyrstikkene da, etter hva jeg hoerer… :-)