Brev til en fremmed?
Det er mye jeg ikke vet.
Men det er ikke så viktig.
Vi kommuniserer uten å vite de store detaljene som bosted og yrke, de detaljene som man ellers starter med når man blir kjent.
Det er ikke så viktig. Det viktige er historiene vi forteller, følelsene vi analyserer for hverandre, tankene vi tenker høyt og kaster ball om og de gledene det er å få e-poster som kommer overraskende, som er morsomme og som er noe helt annet enn et kjedebrev.
Av og til trenger man nye synsvinkler, nye forslag og nye venner.
Av og til blir det for nært å forklare omverdenen at livet er litt forvirrende akkurat nå.
Av og til betyr det mye at noen man ikke helt vet hvem er sier at livet kommer til å gå seg til.
Jeg tror deg.
Randi sa,
2 juni, 2008 kl. 0:19
Sant.
Vi er enkle vesen vi mennesker, en fremmed med et blikk som holder ditt litt lengere, et smil, et lite nikk – og livet går seg til. Alltid. Det er håp.
*smiler og nikker og ser på deg*
Alter Ego sa,
2 juni, 2008 kl. 1:27
Noen ganger er det godt med noen som er naer og samtidig utenfor hverdagen, noen man kjenner hjertet til uten at gangsynet blir hemmet av hvem vedkommende ‘er’ eller driver med. Noen ganger kan ‘faraway so close’ faktisk vaere en positiv strofe. Heldigvis.
Lars Martin sa,
2 juni, 2008 kl. 5:23
Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal skrive..
Du skapte en følelse i meg, en ubeskrivelig og samtidig litt kjent følelse.
Frøken Skavlan sa,
2 juni, 2008 kl. 16:49
Randi: Helt sant :)
Alter: Ja, de langt borte er kanskje nærmere enn man skulle tro. Ganske fint.
Lars Martin: ..men så skrev du noe allikevel, og det er koselig å lese. Ubeskrivelig eller ikke.