Faren min likte ikke å skrive brev
Da jeg spurte henne hva slags mann han var, tenkte hun seg om en stund.
Hun rynket pannen.
Og tenkte enda litt mer.
Det var ikke så lett å forklare hva slags mann han var. Var. Er han død? Eller bare fraværende? Jeg tygger på reaksjonen hennes. Hvorfor er det så vanskelig å forklare hva slags mann han var?
Jeg vet fremdeles ikke svaret. Jeg tipper det er faren hennes, for overskriften på side 123 er nettopp “Faren min likte ikke å skrive brev”.
Jeg tenker på min egen far. Han skriver ikke så mange brev, men derimot daglige e-poster til meg. De e-postene jeg alltid leser, men ikke alltid gleder meg over. Jeg tar de for gitt. Enkelte dager skummer jeg gjennom de før de flyttes til Pappa-mappen. Av og til glemmer jeg å spare på de, de slettes med en gang. Det er ikke alltid like interessant det han skriver. Kanskje fordi han av og til er litt for oppslukt i sin egen verden og sitt eget liv? Jeg vet ikke.
Vi har et merkelig forhold. Sett utenfra, kanskje. Men for oss er det normalt. Fint.
De daglige e-postene betyr allikevel at han tenker på meg. Og jeg tenker på han. Selv om det kan gå uker mellom hver gang vi snakker sammen og i blant mange måneder mellom hver gang vi sees, så vet jeg at han tenker på meg og vil meg vel.
Jeg innser at hvis noen hadde spurt meg hva slags mann faren min er, så hadde også jeg tenkt en lang stund. Rynket pannen. Og tenkt enda litt mer.
Han er ikke så lett å forklare. Men han liker å skrive brev.
Kanskje tar jeg feil, kanskje handler ikke de tre setningene om faren hennes. Det vet jeg ikke, boken ligger i bunken av bøker jeg ennå ikke har begynt på.
Men Tehme Melck, Randi og Alter Ego har fått meg til å fundere over brevskriving og fedre.
Når jeg snart kommer i gang med Kjærlighetens historie av Nicole Krauss finner jeg ut av hvem det handler om. Hva slags mann han var.
Randi sa,
21 mai, 2008 kl. 20:27
Nydelig beskrivelse, av faren din! Får meg til å tenke på det ordtaket, noe om at poenget er ikke å sees men å nå hverandre. Det er to forskjeller på på e-post og brev, tiden og hvorvidt de spares på. Det er lettere å legge brev i en eske og spare på dem. Pass godt på pappa-mappen din!! :-)
Ragnhild sa,
21 mai, 2008 kl. 21:09
Fine fine boken du skal i gang med! Hørte den på lydbok og er en av de bøkene som jeg ikke kan forklare ordentlig hva handler om, men som har satt seg fast langt inne i meg.
Oda sa,
21 mai, 2008 kl. 21:23
Min far sender ikke e-brev engang, men noen ganger får jeg et bilde på mail, ofte uten tekst, og vanligvis av en solnedgang. Det er ikke mye, men da vet jeg ihvertfall at han tenker på meg. Og noen ganger sender jeg et bilde tilbake (men han liker best natur).
Frøken Skavlan sa,
21 mai, 2008 kl. 21:57
Randi: I will! Jeg har en egen Pappa-boks også:) Den gang han skrev brev på pcen (fordi han skriver uforståelig for andre enn seg selv. Journalist..), printet de ut og sendte i posten. Før e-post og internett ;)
Ragnhild: Jeg gleder meg til å lese meg gjennom den. Når den er kvalitetsstemplet av prinsesser er jeg overbevist om at jeg kommer til å like den! Og så kan vi snakke om hvor fin den er!
Oda: Bilder er fint! Jeg får også noen en gang i blant. Jeg svarer nesten aldri på e-postene fra pappa, det har blitt en vane å få de, men ikke svare. Dog, innimellom sender jeg et livstegn.
metern sa,
21 mai, 2008 kl. 23:22
Jeg liker å lese bloggene dine! Denne likte jeg veldig godt, særlig fordi du reflekterer rundt forholdet til faren din og sier det er det som er normalt for dere.
Kanksje fanget bloggen min interesse nettopp fordi forholdet jeg har til min pappa også er merkelig, som du sier; sett utenfra. Dog, det er kanskje ikke så lykkelig forhold.
Sorgenfri sa,
22 mai, 2008 kl. 0:33
Det at man må tenke seg om og rynke pannen når man skal beskrive noen, tror jeg bare er positivt. :o)
Dyrebare personer kan sjeldent oppsummeres med få og raske ord.
Sonja DaA sa,
22 mai, 2008 kl. 10:49
Hekkan! Du skal ha skryt for hvor mye du fikk ut av det meme’et. Jeg er helt stum (ja, kanskje ikke stum, for det ville aldri skje, men i allefall fåmælt) av beundring.
Frøken Skavlan sa,
22 mai, 2008 kl. 18:10
Metern: Så utrolig koselig å høre! Relasjoner slutter aldri å forundre meg. Og de forandrer seg stadig. Håper din også forandrer seg til det bedre en gang.
Sorgenfri: Klokt sagt! Rett og slett.
Sonja: Ojojoj! Nå ble jeg stolt, jeg føler det er ganske stort å få til en fåmælt Sonja?
Tusen takk. Jeg hadde litt flaks, denne posten skrev seg nesten selv da jeg først kom i gang.
vaarloek sa,
22 mai, 2008 kl. 19:51
pappa sender meldinger, gjerne værmeldinger, rapporter; vindstyrke og temperaturer. tullemeldinger ogås, på tulleengelsk eller tulleislandsk. og bilder; av undulaten min-vår-hans, utsikten fra huset vårt og sånt. jeg burde være litt flinkere å svare.
fin post!
Bokmeme: Mark ligger hos meg « Alter Ego sa,
23 mai, 2008 kl. 20:24
[...] Naboen har gjort det, og Sorgenfri likeså. [Fortryllende du liksom *blunkblunk* [...]