Prestasjonsangst, men altfor sta

2 mai, 2008 at 23:57 (Mennesker, Sta frøken, Viktige bagateller)

Gi meg en scene og en sal fylt med tusen mennesker og jeg kan synge eller snakke til forsamlingen uten problemer. Spent, ja visst. Litt nervøs, ja vel - men bare akkurat nok til at det blir ekstra energi. Innimellom har man de magiske øyeblikkene hvor all nervøsitet forsvinner og man har forsamlingen i sin hule hånd.

Gi meg et rom fylt med nye ansatte som skal lære noe av det jeg sier, ikke noe problem. Jeg takler det fint. Litt streng blir jeg kanskje, men bare hvis det er nødvendig.

Men gi meg et rom fylt med mennesker jeg kjenner, spesielt familie og slekt, be meg om å synge en sang og jeg kommer til å nekte.
Aldri i livet. Det blir for nært.

I morgen skal jeg underholde for folk jeg kjenner og folk jeg aldri har møtt.
Jeg skal synge, jeg skal fjase, jeg skal til og med holde tale.
Syngingen går greit, fjasingen fikser vi fint, men det var den talen….
Jeg pugger. Og pugger. Jukselapp er for pyser. Morsom skal den være, men vil det funke for målgruppa?
Jeg har prestasjonsangst, men jammen skal jeg fikse det også.
Jeg er visst mer sta enn nervøs.

12 Kommentarer

  1. Alter Ego sa,

    3 mai, 2008 kl. 1:05

    Akkurat naa skulle jeg gjerne vaert ei mus fra Disney’s Askepott-tegneserie. Da skulle jeg staatt i ring om deg og sunget:

    You can do it, you can do it,
    you can do it, you can do it,
    you can do it, you can do it,
    YOU CAN REALLY DO IT!

    Jeg kjenner meg helt igjen i det aa beherske en forsamling uavhengig av stoerrelse, titler osv, men til gjengjeld er jeg ikke saa redd for familie og venner heller. Jeg er HELT sikker paa at du klarer deg fint i morgen - om talen ikke blir akkurat ord for ord det du pugger vil ordene komme naar du trenger dem, vaere rette i situasjonen - og du vil kjenne inni hele deg at dette funker.

    Og etterpaa kan du komme hit, saa skal du faa en ny Smokey Martini ;-)

  2. Alter Ego sa,

    3 mai, 2008 kl. 1:16

    Funka visst ikke. Men nabo, der ser du link til sangen jeg snakka om :) Du maa gjerne slette kommentaren over… Her er url’en:
    http://www.youtube.com/v/wDF2_VaO3Ss&hl=en

  3. Frøken Skavlan sa,

    3 mai, 2008 kl. 9:54

    Du er den skjønneste! Takker og bukker! Talen er pugget og jeg skal ha en perfekt helg i solen:)
    Håper helgen din blir like bra!

  4. Buster sa,

    3 mai, 2008 kl. 10:21

    Kjenner at jeg gjerne skulle vært til stede. Detta blir bra. Go girl!

  5. Sonja DaA sa,

    3 mai, 2008 kl. 10:49

    Lykke til, du er tøff som kan sånt, jeg merker alle scenariene over der fyller meg med frykt og svette hender.

  6. Ulme sa,

    3 mai, 2008 kl. 19:48

    Det gikk helt sikkert bra! :-) For det er vel for sent å ønske lykke til..

  7. Frøken Skavlan sa,

    4 mai, 2008 kl. 20:33

    Buster: Hehe, vel. Om det hadde vært så mye å oppleve vet jeg ikke. Men det gikk fint. Takk!

    Sonja: Jeg har alltid stukket meg litt fram og da blir man vant til det. Alltid spent og litt nervøs, men jeg har overlevd hittil.

    Ulme: Takktakk! Joda, gikk helt fint. Ikke topp, men ikke dårlig heller.

  8. Gretten sa,

    4 mai, 2008 kl. 20:37

    Kritikk fra de nærmeste er vel den som rammer hardest som oftest? Kanskje, jeg vet ikke. Si i fra neste gang du skal fylle en sal med tusen mennesker, for da kommer din største fan ;-)

  9. Frøken Skavlan sa,

    4 mai, 2008 kl. 21:10

    Tja. Men samtidig er det jo de nærmeste som støtter en mest.
    (Dog, traumatiske barndomsminner med en familiekonsert som ikke gikk så bra tror jeg gjorde susen for min del, hehe. Sjelden opptreden i familiesammenhenger for denne jenta etter det)

    Og ja, du er selvskreven som publikum;)

  10. frikke sa,

    4 mai, 2008 kl. 22:11

    kjenner meg så godt igjen i det du forteller - det blir for nært. Jeg kunne f.eks aldri klart å holde en tale for min far- det hadde blitt for følelsesladet og endt i hulk og snufs. Håper, og regner uansett med at det gikk bra - og det var sikkert ubeskrivelig deilig å få det overstått :)

    God søndagskveld!

  11. lothiane sa,

    5 mai, 2008 kl. 8:03

    Imponerende..! Så bra det gikk bra. :)

  12. Frøken Skavlan sa,

    5 mai, 2008 kl. 23:09

    Frikke: Jeg er fra en familie av talere, hehe, men er ikke særlig fortrolig med det:)
    (Men så er kanskje ikke resten av familien min fortrolige med å synge - så vi har det fordelt)
    Men sant, det blir litt for nært.
    Deilig å bli ferdig og festen ellers gikk strålende!;)

    Lothiane: Vet ikke helt jeg. Men takk:)

Send en kommentar