I den skumle byen
Det er litt skummelt å komme til Oslo hvis du aldri har vært her før. I hvert fall hvis du er seksten år, utrolig tøff utenpå, men redd som et barn på innsiden.
Vi hang på Oslo City, jeg og venninnen min, mens elevene hennes fikk lov til å gå rundt. Innimellom dumpet de ned hos oss, når de hadde sett noe rart eller brukt for mye penger på unyttige ting eller bare trengte en liten pause. (Og plutselig følte jeg meg veldig gammel. Vi var de voksne som passet på mens ungdommene løp rundt.)
Det var søtt å se de, de virret rundt fra butikk til butikk, diskuterte de kjekke guttene de så og spurte oss nervøst om de kunne lufte seg litt utenfor - men kom det til å stå mange narkomane der?
De er like gamle alle sammen, men allikevel på vidt forskjellige stadier.
Og ei av de minnet meg om ei ung frøken som for nøyaktig ti år siden var på samme sted i livet. Hun likte også å sitte sammen med med de voksne. Ikke så mye for å snakke med de, men for å høre på det spennende de fortalte hverandre, og få et innblikk i hva som ventet henne senere i livet.
Jeg håper vi ga henne et fint innblikk.
Alter Ego sa,
28 april, 2008 kl. 23:54
:-) Jeg er sikker paa at hun fikk et godt innblikk som former henne positivt… Jeg husker ogsaa foerste gangen jeg var i Oslo som ‘voksen’, dvs uten foreldre og paa tur nesten paa egen haand. Da graat jeg paa forestilling paa Nasjonalteateret (Carmen), og saa var jeg superkul da jeg kom hjem igjen og hadde sett Danser Med Ulver paa Saga1 og diiiger skjerm. Stor stas for ei lita froeken fra ei oey lant uti ishavet et sted!
Faktisk var det den gangen Ingeborg Mureus Hansen viste meg at det gikk an aa vaere dame og sjef paa samme tid. Det forma meg mye - men er kanskje verdt en egen bloggpost etterhvert?
Randi sa,
29 april, 2008 kl. 3:16
Tror jeg og dere gjorde !
Søt historie - og litt trist. For ofte lager vi skremmebilder av steder - som egentlig er flotte! Jeg fikk mange advarsler iforhold til Mexico City .- som viste seg å være en fantastisk by! Det gjelder å tørre mens man bevarer fornuften ;-)
Og Alter Ego; den høres ut som en spennende post!
Frøken Skavlan sa,
29 april, 2008 kl. 18:39
Naboen: Nå ble jeg nysgjerrig, synes du skal skrive en egen post ja….:)
Randi: Overgangen ble litt stor for landsens ungdom som aldri hadde sett en trikk før:) Men jeg tipper de (litt for) fort blir varme i trøya. (Og da er jeg glad det ikke er min jobb å passe på de, hehe)
Ulme sa,
29 april, 2008 kl. 21:51
Åh, så koselig! :-)
Og ja, tenk så viktige vi egentlig er for de unge og håpefulle! Vi har mer påvirkning og betydning enn vi tror (eller, nå vet jo ikke jeg hva dere andre tror, men trolig mer enn jeg tror i alle fall..).
Ser for men spenningen og nysgjerrigheten de unge har med “storbyen”, samt den tryggheten og nysgjerrigheten de har med dere voksne (som de beundrer og ser opp til - selv om de er aldri så vanskelige av og til).
Håper dere fikk “lært” de masse mens de satt og overhørte samtalene deres.. :-)
Frøken Skavlan sa,
1 mai, 2008 kl. 18:37
Før, da jeg var leder i ungdomsarbeid, tenkte jeg en del på det.
Men jeg regner meg jo ikke som voksen og klok nå. Allikevel, håper hun fikk noe ut av de fjåsete samtalene våre, hehe.
lothiane sa,
2 mai, 2008 kl. 11:32
Dette var egentlig rørende fint å lese dette! Så fint dere var tilstede og gjorde dagen god for ungdommene. Det er fint de får sjansen til å utforske nye situasjoner, men samtidig har et trygt holdepunkt. :)
Frøken Skavlan sa,
4 mai, 2008 kl. 21:30
Bra lærere, som venninna mi, har utrolig mye å si for de. Hun er tydelig på grenser, men samtidig er det ingen tvil om at de har tillit til henne. De kommer titt og ofte hvis de trenger å snakke om noe, enten det er alvorlig eller ei. Og de er søte, da:)
metern sa,
19 mai, 2008 kl. 18:12
Litt søtt. Særlig med tanke på at for noen ungdommer betyr trygge voksenpersoner (gjerne i form av gode lærere) alt.
Frøken Skavlan sa,
20 mai, 2008 kl. 18:29
De er søte. Og lærere imponerer meg..
metern sa,
20 mai, 2008 kl. 22:42
hehe, endel av dem i alle fall! Det er ikke til å stikke under en stol.