Om å være misunnelig
En del av vennene mine bor et stykke unna meg. Av og til tar jeg meg i å være utrolig misunnelig på de vennene de har der de bor. For hvorfor skal de få tilbringe tid med mine venner når jeg ikke får det?
(Det er her jeg dasker meg selv på lanken og prøver å minne meg selv på at jeg ikke er ti år lenger. Det funker av og til.)
For det er jo en grunn til at de er vennene mine. De er fantastiske og geniale. Og det vil jeg at flere skal se. Så da burde jeg kanskje heller bare være glad da. Og slutte å være så misunnelig.
Mhm.
Skal bare bli voksen først.
(Dessuten, når venners venner blir venner, da blir det mange venner da!)
Alter Ego sa,
15 april, 2008 kl. 20:45
Hehe… Fint du vokser opp til slutt! :-D For tross alt er de jo bare noen av vennene dine; du har ganske mange der du holder til som de ikke faar vaere sammen med. Antar jeg. Men det er surt naar de har det goey uten at man kan vaere med - DET er aa gaa for langt!!
Frøken Skavlan sa,
15 april, 2008 kl. 21:48
Hihi. Joda, jeg vokser opp.
Blir jo snart voksen og alt. Kremt. I hvert fall litt eldre.
Det er fascinerende hvordan man en dag kan føle seg tretten år og andre dager kan føle seg femogseksti. (Og dagene innimellom er jeg nok akkurat så gammel som jeg egentlig er)
tonita sa,
15 april, 2008 kl. 22:38
Sender bare noen klemmer jeg. Forstår, - men har ingen løsninger - bare en klem eller to til fri avbenyttelse.
Randi sa,
16 april, 2008 kl. 14:55
Mellom 13 og 65 år ja :D og sånn tror jeg det er livet gjennom. Håper i alle fall det - det er jo tross alt å foretrekke i steden for å stivne i en alder som bare stiger? Så får vi heller gi oss selv en dask på lanken av og til….
Og ingen ting blir om man tviholdre på det - venner kommer til de som åpner og deler!
Frøken Skavlan sa,
16 april, 2008 kl. 17:54
Tonita: Klemmer får man aldri nok av!:) Takk!
Randi: Det er det som er så fint, venner dukker opp på de rareste steder:)
I dag er jeg ganske voksen faktisk;)