Hvordan bli utslitt av å reise med fly
Si at du for eksempel har vært en helg i et annet land. Dagen du skal reise hjem er like bra som de andre dagene har vært, og nå skinner til og med solen. Du nyter en time i sola, får noen fregner ekstra og synes livet er ganske fint. At du har feber og strengt tatt burde ligge under dyna tar du ikke så tungt. Er man sta, så er man sta.
På vei ut til flyplassen bestemmer en bilist seg for å ikke følge med i trafikken og det blir en liten kræsj mellom drosjen du sitter i og den bilen. Ingen fysisk skade skjedd, og du kommer fram til flyplassen.
Så, dagen er fremdeles fin. Skjelven, men fin.
Helt til du kommer på flyet.
For der kommer Familien Koselig som har vært på helgetur med alle de fem barna sine pluss besteforeldrene. Alle de fem barna som vil ha vindusplass. Og Familien Koselig har bare fått én vindusplass, de andre plassene er spredt litt rundt, to av de er ved siden av deg. (For du har selvfølgelig fått vindusplass). Etter noen minutters høylydt krangling mellom de fem barna griper foreldrene inn. Til ingen nytte. Etter noen flere minutters høylydt krangling mellom de fem barna griper besteforeldrene inn. Til ingen nytte. For alle vil fremdeles ha vindusplass, dessuten “var det du som hadde vindusplass forrige gang!”.
Merkelig nok løste det seg da den yngste jenta begynte å gråte mer høylydt enn de andre kranglet. Lillesøstre er sleipe, vet du.
Freden senket seg.
Helt til dere kom opp i lufta, skiltet med “bruk setebeltet” ble slukket og de skulle bestemme seg for hva de ville spise..
Randi sa,
14 april, 2008 kl. 21:39
Hylende barn ble til å tåle etter at jeg fikk mine egne. Nå kan jeg sitte på fly og tenke gudskjelov -ikke mitt problem.
Men det er hylende barn som har vondt pga propper i ørene og sånt -
uoppdragne barn og voksne som ikke kan sette grenser er noen annet. Jeg satt på fly med en liten gutt (2-3 år) bak meg som hele tiden sparket i setet foran (=mitt). Etter å ha tatt foten hans flere ganger og sett på ham, henvendte jeg meg til faren, som satt ved siden av.
Han sa forurettet og ganske snurt ; jeg har sagt det til ham men han vill ikke høre - hva kan jeg gjøre da?
Vent til han blir 16 tenkte jeg… DA får du problemer da!!
Alter Ego sa,
14 april, 2008 kl. 21:41
Knurr. Been there, done that. Det er de gangene man oensker det var lov med vaapen paa fly ;-) Har en foelelse av at det kommer en oppfoelger her, eller hur?!
Frøken Skavlan sa,
14 april, 2008 kl. 22:36
Randi: Åh, nå kom jeg på en historie ei venninne av meg opplevde…
Hun satt på banen - og på setene ved siden av henne satt det en mor, et barn, en gammel mann og ei tenåringsjente. Det lille barnet sparka hele tiden borti beinet til den gamle mannen. Etter en stund spurte mannen mora om hun kunne si fra til barnet. Det kunne hun ikke - for hun trodde på fri barneoppdragelse, og at barnet selv skulle finne ut hva som var galt og riktig. Den gamle mannen ble bare stille.
Da banen stoppa reiste tenåringsjenta seg opp, spytta (!!!) moren i ansiktet og sa: “Jeg fikk også fri barneoppdragelse. Se hvordan det gikk”.
Nabo: Hihi. Snakket med en kamerat i helga om at det i tillegg burde være forbudt med irriterende barn og gamle mennesker på kjøpesenter i helgene, såeh…..
(Jeg er egentlig ikke såååå barnevond altså. Bare når jeg er trøtt og lei:P)
Gretten sa,
14 april, 2008 kl. 22:46
……knuse opp valium og putte i maten eller det de drikker. Valium er verdens beste barnevakt ;-)
Alter Ego sa,
15 april, 2008 kl. 1:28
Naboen: Jah… I know. Jeg kan vaere uendelig grei med barn, og det som irriterer meg ofte er barn av voksne som selv virker som om de mangler litt oppdragelse. I fjor paa vei over Europa hadde jeg en treaaring som satt rett bak meg sammen med mora si. Han sparka meg konstant i ryggen, fra foer vi tok av og heeele tida. Og hoerte ikke paa mora. Det var en engelsksspraaklig flight og de snakket tysk, saa hun trodde kanskje de var relativt uforstyrra. Hun forsoekte aa faa barnet til aa slutte, det skal hun ha, men til slutt ga hun opp og sa ‘jeg snakker ikke til deg foer turen er over!’. Da gikk selvfoelgelig ungen helt amok, men hun bare ignorerte ham og leste i en avis og oversaa ungen og volumet og aktivitetene hans. DA reiste frk Alter Ego seg i setet sitt, snudde seg og saa krapylet rett i oeynene og sa paa ausgezeichnet Deutsch at naa maatte han vaere saa vennlig aa slutte aa sparke i setet foran fordi det gjorde vondt i ryggen min, og hvis han ikke sluttet ville jeg si fra til flyvertinnene saa de kunne kaste ham ut eller flytte ham til et annet sete. Ungen tok alvoret og sa ikke et knyst resten av turen, det var ikke antydning til sparking - og da mora forklarte ham at han maatte hoere paa Sinnadama for hun hadde rett, virka han veldig glad for aa faa lov til aa tegne istedet ;-)
[Sorry, ble nesten et innlegg det der! Naa skal jeg slutte aa spamme her...]
Frøken Skavlan sa,
15 april, 2008 kl. 10:16
Gretten: Ehm….hjelp…?;)
Naboen: Hehe, du er da alltid velkommen til å spamme her! (For det går jo begge veier, eller hur?;))
Og ja, eplet faller ikke langt fra stammen når det gjelder oppdragelse tror jeg….Skremmende og bra på en gang!
Ser levende for meg hvordan Frk Alter Ego setter det lille søte krapylet på plass;)
synnestar sa,
15 april, 2008 kl. 18:25
Ja, jeg har alltid ment at barn må begrenses, begrenses, begrenses. Trusler om å kaste barn ut av fly pleier også å fungere utmerket. Men jeg pleier å ha med meg en liten elektrosjokkpistol som jeg bruker hver gang et barn ikke bare synes, men også høres. Den brukte min far på meg og hans far på seg før ham og ingen av oss har tatt nevneverdig skade av det.
Eugenie sa,
15 april, 2008 kl. 18:29
Frøken Skavlan Den historien fra togturen er nok en vandrehistorie, eller så skjer det der litt for ofte. Jeg har fra flere hold (som liksom skulle ha opplevd det selv eller kjenner noen som har opplevd det), hørt den historien hvor de står i kø på en butikk og ungen bak dytter vokna inn i ryggen på kunden foran. Der er et også fri barneoppdragelse som er undskyldningen når de snakker til mora, hvorpå en ungdom tømmer brus over ungen og sier at han også hadde fri oppdragelse.
Men hva er forskjellen på fri oppdragelse, og ingen oppdragelse?
har også opplevd det der og blitt sparket i ryggen av unge bak meg på flyet. Til slutt bøyde jeg meg fremover, og da jeg skjønte at neste spark kom, “hev jeg meg bak i setet” sånn at ungen skulle få vondt i føttene. Sorry, men jeg ble bare så dritt lei, og da begynte ungen og gråte. Tror det gjorde litt vondt da føttene plutselig møtte hard motstand, men jeg inrømmer at det gjorde meg slett ingenting.
Frøken Skavlan sa,
15 april, 2008 kl. 19:41
Synnestar: Hehe, det er vel ikke det noen her mener. Alle barn kan være triste og lei seg og hylskrike innimellom - også i full offentlighet, men når de gjør noen andre vondt eller galt må det være lov å si fra?:)
Og for min egen del - synes det er ganske mye bedre at jeg blogger ut min irritasjon enn at jeg sa fra der og da.
Eugenie: Kan hende, selv om jeg ikke pleier å tvile på vennene mine. Poenget mitt er uansett at barn ofte blir som foreldrene. Og jeg kan la meg irritere av både barn og voksne..
Jeg tror nok jeg heller hadde sagt fra enn å gjøre noe, men det er min mening:)
Irritert kan man jo bli..
synnestar sa,
15 april, 2008 kl. 19:42
Ja, vi må vel alle kunne innrømme at det gjør godt å skade barn bare bittelittegrann en gang imellom.
Alter Ego sa,
15 april, 2008 kl. 20:42
Skade dem bittelitt = masse godfoelelse ;-)
Med mindre de er i familie med meg. Da har jeg uendelig taalmodighet og overbaerende sinn ganske lenge, men ikke i all evighet. Paa den anne side vet mine barnefamiliemedlemmer stort sett 1) aa oppfoere seg, og 2) aa hoere paa voksne og vaere lydig dersom 1) ikke skulle vaere tilfelle. Saa jeg klager ikke paa dem.
Bare paa de bandittene andre har produsert. :-)
lothiane sa,
15 april, 2008 kl. 22:12
Digger AEs action overfor tyskspråklig barn. ;)
Men altså… historien din, frk. Skavlan, bekrefter altså mine egne erfaringer. Å reise er slitsomt på grunn av bråkete mennesker som selvsagt skal reise akkurat samtidig som deg selv. Derfor har jeg alltid med meg ørepropper. Det hjelper lite mot sparkende barn, men det hjelper i hvert fall på hyl og skrik. Og ikke minst: mot drittale tenåringsjenter som MÅ spille mp3-musikken sin på høyest mulig guffe uansett om det høres av alle andre som sitter i nærheten og muligens ikke er fullt så interessert i å høre på det samme.
For det er virkelig også utrolig hensynsløst. Men de er vel hippe, og da gjør det visst ikke noe…