La oss tenke litt på det

9 april, 2008 at 19:09 (Familie, Min indre gamle dame)

Den ene siden av familien min er litt late. I hvert fall tiltaksløse.
For spør du broren min eller pappa om vi skal samles snart, så finner vi en dato og deretter sier pappa: “Ja, men da tenker vi litt på det”. Igjen står jeg og farfar og tripper over at vi ikke kan bestemme noe konkret, si ja eller nei. Hvorfor vi skal tenke på det er litt uvisst, men beslutningsvegring er et hett tips. For det er som oftest ingen grunn til å ikke bestemme det der og da. Men hvorfor bestemme noe når man kan tenke på det?

April er bursdagsmåneden i den delen av familien. Selv har jeg bursdag om ni dager (ikke at vi teller ned, altså!) og vi begynte for en stund siden å planlegge når vi skal feire begivenhetene.

Nå har vi tenkt på det i cirka en måned.
Jeg prøvde å planlegge noe i går med pappa, han var enig i forslaget mitt, men ville gjerne tenke på det litt.

I dag la farfar igjen følgende melding på mobilsvareren min:
“Du, nå har jeg akkurat bakt kransekake til bursdagsfeiringen din, skal vi finne ut når vi skal feire snart? Du får holde han broren din litt i øra, han trenger det. Men jeg stiller med kaffe og kransekake!”

Det er greit å vite at det er jeg og farfar på femogåtti som er på lag.
Vi skal i hvert fall feire.

14 Kommentarer

  1. Sorgenfri sa,

    9 april, 2008 kl. 20:09

    Å, dette var gjenkjennelig. Min far skal nemlig alltid “se”.
    “Vi får ringes til uka, så får vi se.”
    “Vi kan jo begynne med å handle litt, så får vi se.”

    Godt at du og farfaren din er mere på bølgelengde. Kranskekake er da en imponerende prestasjon for en mann på 85?

  2. Buster sa,

    9 april, 2008 kl. 20:15

    Men når skal vi komme?

  3. Frøken Skavlan sa,

    9 april, 2008 kl. 22:19

    Sorgenfri: Kanskje det er noe med fedre?
    Og ja, farfar er den tøffeste farfaren i gata!

    Buster: Neste søndag i det hvite huset på toppen av haugen i kommunen med mye skog!

  4. Gretten sa,

    9 april, 2008 kl. 22:22

    Jeg vil ha kake, smelle sånn derre dingseboms som er på kransekaken og ikke minst synge for deg :-)

  5. Frøken Skavlan sa,

    9 april, 2008 kl. 22:30

    Selvfølgelig! Og så skal jeg lese de teite vitsene som ligger inni de smelle-tingene.
    (Gleder meg til gaven fra deg!)

  6. Buster sa,

    9 april, 2008 kl. 22:32

    Åja, der ja. Jeg skal tenke litt på det.

  7. Frøken Skavlan sa,

    9 april, 2008 kl. 22:33

    Tenke på det? Du sklir rett inn..

  8. Alter Ego sa,

    9 april, 2008 kl. 22:46

    Jeg skjoenner at min pappa – og fameljen foroeverig – er ganske unik; der er det beslutningskraft saa det rekker:-)

    Jeg har hatt noen venner som var saann. Og fant ut at den beste maaten for meg aa takle dem paa var simpelthen aa ta beslutninga og si at ’saann og saann blir det’. Hvis de dukka opp: kjempefint. Hvis ikke: synd for dem. Jeg hadde det goey likevel og det var de som maatte leve med skammen over aa ikke ha deltatt eller med skuffelsen over aa ha gaatt glipp av moroa.

    Noen ganger er det beste man kan gjoere for folk aa laere dem aa respektere andres grenser og behov, innenfor rimelighetens grenser. Ni dager, sa du? Den er grei :-D

  9. Frøken Skavlan sa,

    9 april, 2008 kl. 23:11

    Jeg har forskjellig taktikk fra gang til gang – er det noe jeg virkelig vil trumfer jeg det gjennom, hvis ikke lar jeg det flyte;)
    Det er bare pappa sin del av slekta som er sånn, heldigvis. Vi andre kjører på uten beslutningsvegring..
    (Jeg skjønner hvorfor mamma og pappa skilte seg for over tjue år siden, for å si det sånn….:P)

  10. røverdatter sa,

    10 april, 2008 kl. 0:17

    Jeg må bare innrømme at jeg lider av beslutningsvegring selv. Og det er ikke alltid like morsomt. Noen ganger er det avslappende og ta ting som de kommer (se an litt), mens andre ganger er det greit at det finnes en plan. :)
    Gratulerer på forskudd (jeg kan nemlig ikke love at jeg husker selve dagen)! Og kransekake er noe av det beste jeg vet, så jeg kan godt låne farfaren din litt.

  11. Oda sa,

    10 april, 2008 kl. 0:29

    Det morsomme er når to med beslutningsvegring skal avtale noe. – Du bestemmer. – Nei, du bestemmer. (Neida, føler meg ikke truffet i det hele tatt…)

  12. Frøken Skavlan sa,

    10 april, 2008 kl. 10:48

    Røverdatter: Hehe, takk!
    Du skal ikke se bort i fra at han lager noen ekstra kransekaker. Han hevder det er fort gjort…(Det er aldri fort gjort når jeg lager det, dog..)

    Oda: Jeg vet, hehe. “Samme for meg…” “Samme for meg også…”

  13. frikke sa,

    10 april, 2008 kl. 13:46

    Høres ut som om du har en fantastisk farfar :)
    Dere har i alle fall familiære feiringer av bursdager, – ikke noe galt med min egen familie, men bursdagsfeiringer eksisterer knapt. Gaver, ja. Gratulasjoner, ja. Men ikke noe samling. Slik har det bare alltid vært.

  14. Frøken Skavlan sa,

    10 april, 2008 kl. 22:03

    Han ér ganske fantastisk:)
    Og jeg tror neppe det hadde vært så mye feiring uten han, det er han som kjører det i gang…:)
    Men i grunn akkurat likt på den andre siden, familien vår er kjent for å ha familieselskap på familieselskap i lange baner..
    Familier er forskjellige:)

Send en kommentar