Nei, det er faktisk ikke greit
- Men har du ikke sagt til henne at det ikke er greit?
Vi diskuterte utroskap. En kamerat var flammende provosert, hvorfor gjør jeg ikke noe med situasjonen?
Flere av vennene mine har viklet seg inn i intrikate opplegg de ikke kommer seg ut av.
Og de vet at jeg ikke synes det er greit. Jeg synes nemlig ikke det er greit å være utro. Jeg synes ikke det er greit å involvere seg i mennesker som er gift, som har barn, som allerede har en familie. Jeg synes ikke det er greit med en situasjon hvor alle kommer til å tape. Jeg synes ikke det er greit at noen til slutt kommer til å bli såra så mye at de føler at verden faller sammen. Jeg synes ikke det er greit at de graver seg dypere og dypere ned i situasjonen. Jeg synes ikke det er greit at de jeg er glad i har det så vondt at de ikke vet hva de skal gjøre. Jeg synes ikke det er greit at hverdagen handler om små stjålne øyeblikk som ingen skal vite om.
Men verden kommer i farger og ikke i sort-hvitt.
Selv om jeg i mange måneder har skjønt hvor innvikla det kom til å bli, kan jeg ikke kaldt si at de burde ha forutsett dette og at de nå kan takke seg selv for at de er der de er.
Selv om jeg formanende ba de passe seg for ikke å gå for langt, kan jeg ikke si at de må skru av følelsene og komme seg vekk.
Selv om jeg aller mest har lyst til å sørge for at de aldri møtes igjen, har jeg ingen mulighet til å gjøre noe verdens ting med situasjonen.
Det er ikke mitt liv.
Jeg må være der underveis.
Jeg må være der når de faller.
Men det er ikke greit.
Kåre sa,
11 mars, 2008 kl. 19:15
Høres ut som en fin tilnærming, frøken. Det er ikke greit, men man kan allikevel ikke kutte folk ut fra livet sitt bare for å stå på for hva man mener, det er ikke sånn verden fungerer.
Lill sa,
11 mars, 2008 kl. 19:50
Enig. La folk ordne opp i sine egne ting. Jeg har selv rotet meg opp i ting i fortiden, og er det noe jeg har stått for (og kommer til å fortsette å stå for), så er det at den som velger å være utro må stå med ansvaret. Ikke de som er rundt. Det vil også si at jeg er i mot outing. MEN det betyr ikke at mitt hus kan bli en “arena for utroskap” - av typen; henne kan vi si det til, for hun sier det ikke videre likevel.
Alter Ego sa,
11 mars, 2008 kl. 19:58
I en situasjon som bare har tapere syns jeg du ter deg som en vinner, naboen. Flott dame du!!
Erlend sa,
11 mars, 2008 kl. 21:50
Det er en vesentlig innsikt at man kan være en god venn uten å ta ansvaret for andres liv.
Frøken Skavlan sa,
11 mars, 2008 kl. 22:35
Kåre: Exactly:) Verden er ikke så enkel..
Lill: Jeg sier aldri bort ting om vennene mine uansett hva det er, men så lenge vennskapet er åpent nok til å kunne si hva man mener og står for er det ikke noe problem..(Velkommen hit, forresten!)
Nabo: Å, du er god du!:) Jeg prøver. Og lykkes av og til. Og feiler en haug med ganger.
Erlend: :) Ja, det er det. Og det tok en stund å skjønne det. Jeg har alltid lyst til å redde de jeg er glad i, men noen ganger må man bare være der når de tryner..
lothiane sa,
12 mars, 2008 kl. 1:17
En fin og riktig (mener jeg) tilnærming. Det er godt å høre at andre forstår at verden ikke er svart/hvit. Jeg har ikke lenger så mye fordømming i meg, ettersom jeg har vært oppi noen situasjoner selv der jeg oppdaget at det ikke er så enkelt bestandig. Følelser er vanskelige å styre.
Sonja DaA sa,
12 mars, 2008 kl. 9:54
Takk. Det er så deilig å se at det er andre også som tenker som dette. Jeg slites rett som det er mellom det å støtte vennene mine ubetinget, og behovet for å si fra om at det de driver med krasjer med alt jeg synes er bra. Og uansett hva man velger så blir det liksom litt feil.
Galithralia sa,
12 mars, 2008 kl. 10:10
Jeg er enig med deg, jeg har opplevd at en venninne har gjort noe lignende, involvert seg meg en fyr som ja allerede var involvert med en annen dame. Men likevel så kunne jeg ikke be henne droppe fyren og komme seg videre fordi hun kom til å falle hardt. Samtidig var det viktig for meg å ha hennes som venn, så da var det bare å bite i seg de kommentarene og være der for henne.
Du skriver veldig bra, du traff spikeren på hodet.
Frøken Skavlan sa,
12 mars, 2008 kl. 15:06
Lothiane: Nettopp..I prinsippet er jeg jo uenig, men det funker ikke i praksis i et vennskap å bare ture frem med meningene..
Sonja: Ja, feil blir det uansett. Det føles i hvert fall sånn. For når dette er et tema daglig blir det en vanskelig balansegang. Men litt godt at jeg ikke er den eneste som tenker på problemstillingen..:)
Galithralia: Takk! Har tenkt på denne lenge, det er et vanskelig tema, men samtidig ikke. Komplisert blir det uansett…(I det minste får sånne situasjoner meg til å skjønne at mitt eget liv er lekende lett i forhold;))
Det vrenger litt i meg når mennesker rundt oppmuntrer forholdene - det blir veldig feil for meg. Jeg kan bare være der..
Galithralia sa,
12 mars, 2008 kl. 17:25
Synes jeg også! Det blir vanskelig å oppmuntre et forhold som du innerst inne vet er feil og alle andre oppmuntrer det videre. Jeg prøver å ha et åpent sinn men vet selv at dersom noen er utro mot meg er det slutt, og jeg er rimelig sikker på at jeg aldri vil bli sammen med en som har en annen.
Kåre sa,
13 mars, 2008 kl. 8:11
Utroskap er skremmende. Kanskje aller mest skremmende er det hvor mange som er utro.
Frøken Skavlan sa,
13 mars, 2008 kl. 19:05
Galithralia: Nei, det sliter litt i meg for tiden - jeg har lyst til å sette meg på bakbeina, men situasjonen gjør det umulig….
Kåre: Jeg vet! Burde nesten slutte å bli overraska over hvor mange som er det. Men samtidig er det kanskje fint at jeg fremdeles tror bedre om folk..De om det, jeg kan ikke leve sånn.