Først & Sist

I tilfelle dette er all solen juli har å by på fant jeg ut at det beste var å dokumentere den.

Er det ikke litt rart at antibiotikaen jeg fikk mot halsbetennelse har hals-smerter som bivirkning?
Det er visst ikke så lurt å studere pakningsvedlegget altfor nøye.

Mormor pleide før, hun gjorde det i hvertfall én gang, å gå inn i bokhandelen, finne fram Felleskatalogen (fordi hun ikke ville bruke penger på å kjøpe den) og slå opp hva som sto om medisinene hun brukte. Deretter sjekket hun at hun fikk de riktige bivirkningene. Dermed var hun forberedt på hva som skulle skje.
Hun er kanskje ikke den største optimisten i familien.

Plutselig flytta jeg og utenfor blokka hører jeg bare trikken og noen biler, ingen gale mennesker som skriker til hverandre, ingen drittunger som maser om at foreldrene må kaste ned nøklene og ingen biler som står på tomgang rett utenfor vinduet mens min 27 m2 lille leilighet ble fylt med eksos. Det var koselig så lenge det varte. Farvel, Bislett.

Nå sitter jeg i flyttekaoset med esker på alle 70m2 og tenker at jeg må finne et nytt sted å kjøpe kaffen min. Hei, Sandaker.

Glem klimaforandringer!
Glem forurensning!
Glem alt meterologene sier!

Jeg har forklaringen på hvorfor været har vært så dårlig i juli:
Det regnet nemlig den andre dagen i juli. Og sånn som været er den dagen - sånn blir hele juli.

For det sier Farfar. Han er ikke det grann overrasket over det stygge været i juli.
Så det så!

Jeg skulle lete etter noe på opplysningen1881.no i dag og da oppdaget jeg en ny tjeneste - “Spør Sara”. Sara er en robot som kan hjelpe deg med å søke i opplysningen.
Jeg valgte å spørre henne hva som er meningen med livet, noe annet ville være kjedelig.
Og hun svarte til og med:

Billig underholdning de siste fem minuttene på jobb var det i hvertfall….

De siste dagene har jeg hatt utrolig lyst til å ta bilde av alle de rare naboene mine for deretter å blogge om de. Det er nemlig så mye jeg kunne skrevet om de, men som ikke kommer fullt fram uten bilde. Kanskje jeg heller burde arrangere guida blogger-turer i blokka før jeg nå flytter?

Selvfølgelig innser jeg at jeg ikke kan løpe rundt å ta bilder av de stakkars, sære naboene mine.
Så da lager jeg heller flyttesoundtrack i itunes-en min og pakker enda flere esker.

Soundtracket er fullstappa med masse rar og bra musikk, blant annet denne sommersangen:

Jeg skal flytte.
Flytting innebærer pakking av alle ens eiendeler.
Hvilket igjen medfører at det er kjekt å merke alle eskene med hva de inneholder.
Og siden jeg ikke kunne finne noe passende å merke eskene med, skulle jeg bare en liten tur rett til bokhandelen for å kjøpe en tusj.
Jeg skulle i hvertfall ikke kjøpe den nye Harry Potter-boka, for sånt har man ikke tid til når man skal flytte.

Oj sann.
Jeg kjøpte den visst allikevel.
Jeg lover, jeg skal bare lese ett kapittel før jeg begynner å pakke…..

Jeg, som mange andre, liker å oppdage ny musikk.
Ofte er det veldig bra. Andre ganger er det som musikk man har hørt hundre ganger før.
Og da jeg for noen dager siden oppdaget en ny artist på MySpace, da fant jeg musikk jeg ikke….helt klarer å beskrive…
Det er mye jeg kunne sagt, men gjør heller opp din egen mening ved å gå inn på denne MySpace-siden.

God helg!

Etter fire dager med feber, halsvondt og andre nær døden-opplevelser innså jeg at et legebesøk var på sin plass. Etter en prat med legen ble jeg sendt ut på laboratoriet for å ta noen prøver:
- Gap opp og si Aaaa
- Aaaaa
- Så flink du er! Dette var bra altså
- Ehh, så fint da.

Tilbake hos legen ville hun ta flere prøver og prosedyren ble gjentatt:
- Gap opp og si Aaaa
- Aaaaaaaaaaaaaa
- FLINK jente! Du må være en av mine flinkeste pasienter!
- Ehm, er det ikke bare å gape og si Aaaaa, da?
- Joda. Men det er faktisk ikke alle som klarer det. Men DU, du var flink du!
- Så det er nesten sånn at jeg får en stygg plastring for innsatsen?
- Ja. Men bare nesten.

“Jeg og venninna mi var på “Smith og Smuhle” for å kjøpe softis. Venninna mi fikk en stor og fin softis, og jeg så fram til min egen. Skuffelsen var stor da jeg fikk min egen softis. Den var liten og med lite strø. De burde da ha noen standarder for størrelsen på softisene? Dette var siste gang jeg spiste softis hos “Smith og Smuhle”! Hilsen skuffet softis-spiser”

Hva skulle man gjort uten leserspaltene i lokalavisen?

KGB Bar & Casino:

Tidenes styggeste pyntegjenstander:

Bra skilt:

(Fire personer i en 13 m2 stor hytte (med hems) i 48 timer er…ganske interessant og veldig morsomt)

Vi snakket om været, som alle gjør nå for tiden, til og med mer enn vanlig.
Han er ikke dum, han har bare sine egne forestillinger om ting. Litt i sin egen verden.

Og da vi snakket om været og noen utbrøt:
- Ja, jeg kjenner det på gikta, da kom det fra han:
- Hvor er egentlig den gikta alle snakker om?

Jeg elsker vesker.
Noen vil kanskje si at jeg har for mange vesker.
Man kan aldri ha for mange vesker.

Men finner man noen gang den Perfekte veske?
Neppe.
For uansett hvor liten eller stor veske man har vil nøklene alltid ligge på bunnen når man trenger dem, omringet av lommebok, småmynter, ødelagte penner, fjorten lipglosser, nøkkelkort til jobb, kaffekort, hårklemmer, smertestillende, mascara, pastiller, handsfree til mobil 1 & 2, mobil 1 & 2 og en iPod på toppen.

Kan jeg kjøpe en veske med butler?
Som rekker meg det jeg skal ha?
Da hadde jeg blitt glad da.

VG intervjuet Jon Sudbø om hans nye liv som tannlege i Seljord. Han er fornøyd med sin nye tilværelse, men mot slutten av intervjuet har han en oppfordring til samfunnet og media.
Jeg fant et lite irritasjonsmoment i sitatet under, gjør du?

- Jeg håper nå at alt oppstyr er et tilbakelagt studium. Det er på tide at alle bretter opp skjortene, og kommer seg videre, avslutter den tidligere forskeren.

- Ja, det er friske, fine farger i gangen!
(Knall-gul er virkelig ikke min farge)
- Alle vet jo at renta er på vei til å gå nedover nå.
(Ehh…)
- Nei altså, om det er både renter og nedbetaling av fellesgjelden som inngår i husleien er jeg ikke så sikker på, men det er ikke så stor forskjell, altså!
(Mhm. Bare 2000 i måneden)
- Kjøkkenet er virkelig hjemmekoslig!
(Det er fordi de som selger leiligheten ikke har pusset opp på femten år og fremdeles synes de “friske” flisene med kjøkkenmotiv ser lekre ut)

I am the wilderness locked in a cage
I am a growing force you kept in place
I am a tree reaching for the sun
Please don’t hold me down
Please don’t hold me down

I am a rolling wave without the motion
A glass of water longing for the ocean
I am an asphalt flower breaking free
but you keep stopping me
Release me
Release me

I am the rain that’s coming down on you
That you shielded yourself from with a roof
I have the fire burning desperately
but you’re controlling me
Release me
Release me

Jeg og ei venninne spaserte hjem fra byen i passende skravletempo en fin kveld, da jeg la merke til at et helikopter sirklet over oss langt der oppe i lufta. Jeg pekte oppover på turistvis og spurte henne hva hun trodde det var:
- Det er sikkert et helikopter som holder øye med oss.
- Du tror det, ja?
- Ja, og nå har de sett oss. Om litt begynner det å komme nedover. Og til slutt står det rett over hodene våre, og da kommer det to menn ut og skyter oss.
- Jaha?
- Jeg så forresten Die Hard her om dagen.
- Aha…

Tre jobber jeg har hatt i mitt liv:
Butikkhjelp, stuepike og korist.

Tre steder jeg har bodd:
Bergen, Stavanger og Oslo

Tre steder jeg har feriert:
USA, London og Frankrike

Tre av mine favorittretter:
Kyllingsalat, Blåskjell dampet i hvitvin med masse godt, reker

Tre steder jeg skulle likt å ha vært nå:
Et solfylt sted, et sted det ikke regner eller et sted det regner, men med tak, pledd, bra mennesker, god vin og varmeovn.

Tre personer jeg tror kommer til å svare på dette:
Hjerterdame, Ragnhild og Lothiane som har hatt ferie altfor lenge;)

Det er sommer. Sommer betyr mye å gjøre.

Av denne ukens 168 timer kommer minst 60 av de til å tilbringes på jobb.
60 timer som inneholder minst 60 latterkramper, 60 kopper kaffe (nesten i hvertfall..), 18 liter vann, 6 samtaler til Peppes eller en annen passende matleverandør og minst 600 dårlige vitser, ordspill og interne uttrykk.

Søndag kveld kommer jeg til å ligge på sofaen med vondt i magen.
Ikke på grunn av for mye dårlig overtidsmat, men fordi jeg ler konstant på jobb.
Jeg tror kollegaene mine skal få pris for “Årets Beste Kollegaer.”

Flukten fra hønsegården? Høhøhø…..

(Hvis du, kjære nabo, har hatt en leilighet som matcher rosa isopor-høns lurer jeg litt på hvordan resten av leiligheten din så ut..)