Først & Sist

Jeg klarer ikke finne ut om jeg følte meg altfor ung eller altfor gammel da jeg i stad satt på trikken hjem til den Trygge Vestkanten.

Utenfor gikk skrålende mennesker fra pub til pub på en torsdag - selv satt jeg og tvilholdt på pakkekalenderen jeg nettopp hadde blitt overrakt med formaningen “nå må du ikke klemme på pakkene”.


Må bare klemme litt.

I dag da jeg trente fikk jeg skjenn av en eldre herremann. Jeg tok nemlig ikke kaffepause mellom apparatene. “Den er nytrakta og alt…”

…det er unge mennesker der også, altså. De er bare ikke så morsomme å studere. Eller skrive om.

Julebord med påfølgende omgangssyke/matforgiftning er ikke veldig gøy.

Men - jeg tar det som en kvinne med kvalitetstid med dr. Phil, kakemenn fra Bryne og eplemost fra Mor.

(At jeg er hjemme fra jobb i morgen også har ingenting med at vi da får se når dr. Phil gjenforener to døtre med moren sin, etter å ha hentet de ut fra en sekt, altså. Jeg lover.)

…jeg kom hjem en kveld for rundt en uke siden og det var helt stille i gata. Gjengen som alltid sitter utenfor puben var borte, og inne i puben var det helt mørkt…
Og forklaringen på hvorfor er…..litt trist, litt morsom og ganske mystisk:

Det var SOL i dag!

Jeg ble lurt med på hudanalyse og produktdemonstrasjon i kveld. Lokkemiddel som hvitvin og sminketips var alt som skulle til, og her sitter jeg - 700 kroner fattigere. Måtte jo kjøpe noen småting for syns skyld, liksom………

Opplevelsen av å ha et apparat trykt inn i ansiktet, mens jeg får beskjed om å holde en monoton maske, var spesiell. Ikke minst siden en haug med jenter står rundt meg og fniser. Jeg har sjelden en monoton maske - og i hvertfall ikke da!

Så hva ble konklusjonen av analysen?

De få rynkene jeg har er bråkete!
Og det er visst en bra ting…..Jeg så de selv. Uthevet som blå krøllete streker på bildene av huden min.

Jeg liker bråkete rynker, tror jeg.

Noe bra i kalde Oslo

…noen kunne i det minste sendt en melding? Jeg mener - selv om alle antakeligvis var på festen som jeg ikke ble invitert til (og neppe hadde hatt lyst til å gå på hvis jeg ble invitert), så…
…og selv om alle visste at jeg jobba i går kunne de vel sagt hei? en liten melding?

(…Har alle andre et liv utenom meg? Hva skjedde med roen til å ikke behøve program hvert minutt av helgen?)

..Jeg skal i hvertfall ikke ringe noen i dag. Endelig en helg for meg selv. Rolig. Junkfood. Gilmore Girls i bøtter og spann. Ringer ikke de meg, gidder ikke jeg ringe de. Hah!

“Skal du være med å spise middag?
“Ja!:) Hvem, hva, hvor, når?”

- 2 timer siden god middag på Hard Rock Café
-1 time siden jeg kollapset på sofaen
- 20 timer til helg
- 8 dager til julebord. (Og at man har kakesalg for å finansiere ekstra bonger til folket lover…bra. Eller?)
- 14 dager til jeg får julekalender. (små barn, veldig store gleder)
- 29 dager til Sydenvarme og familiehygge
- 38 dager til jeg kan ligge under treet og snike på gavene. (små barn, større gleder)

Disse er NOEN av de jeg forelsket i just nuh….
(nye kjærligheter tas i mot med takk, monogami er for pyser.)

Joy - Torun Eriksen
I was just thinking - Teitur
The Valley - K. D. Lang
Sophia - Nerina Pallot
3×5 - John Mayer
Will you remember me tomorrow - Margaret Berger
Daydreamin’ - Lupe Fiasco ft Jill Scott
Samson - Regina Spektor
Brothers on a hotel bed - Death cab for cutie
You are my sister - Antony and the Johnsons
Like a star - Corinne Bailey Rae
Soon after Christmas - Stina Nordenstam
Lovesong for no one - John Mayer
Jolene - Susanna and the magical orchestra
Would you like to know? - Magnus Hængsle

Det er ingen tvil om at man blir påvirket av foreldrene sine. Både positivt og negativt.
Man tar etter vanene til foreldrene sine. Både positivt og negativt.
Og noen ganger…innser man at man slett ikke har lyst til å ligne på foreldrene sine.

Siden jeg tilbragte halve barndommen med å vente på Pappa som “var nesten framme” har jeg blitt stikk motsatt.
Det er jeg og de gamle pensjonistene som heller kommer en halv time før enn fem minutter for sent. Det har nesten blitt en plagsom vane. Jeg klarer ikke komme for sent!
Vi skulle til Farfar i går, Pappa skulle hente meg på Lillestrøm - og sammen skulle vi kjøre lenger ut på landet. Derfor hadde jeg og Pappa planleggings-samtale på MSN…:

Frøken Skavlan:
Når skal jeg være på Lillestrøm?
Pappa:
Kan du klare å være på Lillestrøm kl. 13. Prøver å gjøre mitt beste for å komme tidlig til far
Frøken Skavlan:
jeg kan være på Lillestrøm 12:35 eller 13:08, du kan velge…
Pappa:
Det ideelle er 12:35, men da kan det hende du må vente et kvarter eller sånn… Går det?
Frøken Skavlan:
Selvfølgelig. Det er jo farsdag…:)
Pappa:
Så vakkert:D
Frøken Skavlan:
Å jada. Vi skal nok være eksemplariske englebarn i morgen. (men det er vi jo alltid…)

Legg merke til at jeg var forberedt på et kvarters venting. I Pappa-terminologi betyr det cirka tjue minutter, men alt er greit. Så lenge jeg er forberedt.
Så hva skjer?
Han kommer FEMTI minutter for sent! Han ber meg ta et tidligere tog for å sitte på Lillestrøm i FEMTI minutter! Og tro meg…Det skjer lite på Lillestrøm en søndags formiddag.

…mange år siden jeg har furta sammenhengende i tre kvarter.
(og mange år siden jeg har brukt ordet å FURTE)

Familie er sjarmerende.

For en stund siden skulle broren min kjøpe kebab på ei sjappe på Bislett:

- Hei, jeg skal ha kebab, jeg.
- Det blir 33 kroner.
- Å ja..Sto det ikke 29 kroner på skiltet ute?
- Hehehe. Neineinei. Det er bare reklame det!

Jeg savner sommeren.

Livet og været er lyst og varmt.
Alt er så ukomplisert og lett om sommeren.

Tror man i november, i hvertfall.

Jeg følte at jeg fikk en haug med nye besteforeldre da jeg kom inn på treningssenteret en formiddag og stedet krydde av blåskimrende hår, krykker og rynkete mennesker. Med kaffesamling tre formiddager i uka (”Vi stiller med kaffe - spleiselag på kaker!”) ligger alt til rette for en fin alderdom. Jeg ser allerede for meg venninnegjengen om førti år. (Og det er ikke utenkelig, noen av de gamle damene der har faktisk vært der hver uke i over tredve år.)

Men jeg ble litt i tvil om hvem jeg følte meg mest lik til sinns her om dagen, inne på vektrommet sto jeg mellom en ung tøffing som pumpa jern, pusta og peste - og en pensjonist som sto med en tynn trepinne i armene. Pensjonisten var definitivt mest sjarmerende.

Stjålet fra Mr. Vidar

1. Put your music player on shuffle.
2. Press forward for each question.
3. Use the song title as the answer to the question even if it doesn’t make sense.

NO CHEATING!

Will it be ok?
Smalltovn Supersound - Sivert Høyem

How are you feeling today?
So good - Eternal

How do your friends see you?
I can change - John Legend

Will you get married?
Why Georgia - John Mayer

What is your best friend’s theme song?
1,2,3 - D’Sound

What is the story of your life?
Metropolis - Seigmen

What was high school like?
Un jour heureuse - La grande Sophie

How can you get ahead in life?
Unbreakable heart - Silje Nergaard

What is the best thing about your friends?
Back to the middle - India Arie

What is tonight going to be like?
Head over feet - Alanis Morissette

What is in store for the remainder of this week(end)?
Gimme some salt - Clap your hands say yeah

What song describes you?
Sveve over byen - deLillos

To describe your grandparents?
Stick with U - Pussycat Dolls

How is your life going?
I want U 2 B with me - D’Sound

What song will they play at your funeral?
This time tomorrow - Marit Larsen

How does the world see you?
Beautiful - India Arie

Will you have a happy life?
Trashed - Skin

What do your friends really think of you?
Jolene - Susanna and the magical orchestra

Do people secretly lust after you?
3×5 - John Mayer

How can I make myself happy?
It’s raining men - Geri Halliwell

What should you do with your life?
Buy me a rose - Kenny Rogers

Will you ever have children?
Don’t look to closely - Oleta Adams




Livet er bra, musikk er fint, og jeg sier takk for meg og god natt.


(Drømmemannen kan godt dukke opp snart.)

“Bare vent litt, snakker med mamma - hun skravler som vanlig”
-og det er utrolig trygt å snakke med henne. Bare høre stemmen hennes.
“Mamma var på besøk i helga, koselig - men slitsomt..Du vet..Foreldre..”
- men jeg har verdens beste Mamma. Som plutselig sender meg tekstmelding om at hun elsker meg over alt på denne jord.

….jeg tror jeg tar et tidligere fly hjem, jeg. Jeg er jo for syk til å jobbe i morgen uansett….?

(Også savner jeg katten litt. Men det nekter jeg å innrømme hvis du spør meg.)