Først & Sist

- Man kan google alt. Bare man finner sære nok stikkord, finner man alltid det ordet man leter etter. (Candy, strawberry, lime, orange, grape fører til Skittles, som man hadde akutt åndenød av fordi man ikke husket navnet)
- Jobb-crush får en til å føle seg som tolv og et halvt igjen.
- Jeg skal faktisk dra på ferie alene om en uke. Håper jeg ikke føler meg som tolv og et halvt da.
- Jeg vil gifte meg meg med John Mayer. Evt Jonathan Rhys Meyers. Også Skavlan da.
- Man vil komme fram til bloggen min hvis man søker på ‘Smisk’, ‘binders-sangen’ eller ‘perfekt kaffe’
- Jeg bør sove nå, men fordi naboene mine nok en gang prøver å drepe hverandre - det høres i hvertfall sånn ut - er jeg nødt til å bruke tiden til å dra halvdårlige blogginnlegg ut i det lengste - selv om jeg har lite nytt å melde.

Jeg trenger ferie ja.

(Ellers er livet ganske perfekt. En dobbel latte i liten kopp gjør underverker for en kaffepike.)

På tross av at jeg er hjemme fra jobb i dag - måtte jeg bare en liten tur ut og bruke penger, har fått lønn må vite.
Selv om jeg har en gjennomsnittlig nyse-frekvens på tjue nys i timen for tiden var jeg fast bestemt på å gå innom noen butikker i Bogstadveien. Jeg skulle kun kjøpe helt nødvendige ting selvsagt, som den nyeste John Mayer-plata, noen bøker og nesespray.

Det var kanskje ikke min lureste idé å ta på ikke-vannfast-i-det-hele-tatt-mascara akkurat i dag.
Fem nys og jeg skjønte etter hvert hvorfor folk så så rart på meg…

Det er ganske fint å spasere hjem fra kaffedate med Venninne som vet alt om en og ikke forventer noe annet enn at man er seg selv.

Så går man der og ser på de rare menneskene, poster et kort man skrev i kjedsomhet tidligere på dagen, før man kommer forbi kiosken hvor man en gang gikk inn og ble møtt av ei ung jente i samedrakt som krangla med gutten bak disken om hvor vidt hun var full eller ikke.
Full var hun, og drosjesjåføren som ventet på henne måtte dra henne ut av kiosken, mens jeg tenkte at dette var noe å blogge.

Samtidig som jeg skriver dette i en tekstmelding, for ikke å glemme det, har beina ført meg hjem. Jeg smiler til jenta som lufter pyntehunden sin utenfor, og kommer inn i leiligheten hvor franske ord fremdeles svirrer i luften etter fransk-kollokvie med velfungerende Bror.
Jeg kan synke inn i bloggverdenen, hvor jeg beretter om nok en dose Hverdagslykke.

God natt.

Jeg har hatt min første fridag på to uker, og Planen var å gjøre minst mulig, og ikke minst bruke minst mulig penger.
Vel.
Jeg skulle bare en liten tur til byen, og plutselig satt jeg på trikken på vei hjem, tusen kroner fattigere og to bæreposer rikere. Hvordan skjedde det? Jeg erklærer meg sinnsyk i gjerningsøyeblikket.

Trollmann-film på haugen i kveld har blitt byttet ut med smågodt og NRK.
Jeg sluker Gullrekka glatt og står for det.

Takk for din interesse for et uinteressant innlegg.