Først & Sist

Broren min og noen venner fant ut at de hadde en forferdelig ting til felles fra barndommen - alle hadde mødre som var bitt av Marimekko-basillen . Muligens får du nå skjelvinger ved tanken på klær, vesker, duker og gardiner med de karakteristiske trykte blomstene på, kanskje skjønner du ikke hva jeg mener. (Og vær glad for det!). Men har du vært en del av Marimekko-familien skjønner du hva jeg mener.

Min mor var hardt angrepet av basillen, og min bror ble til og med dratt med på ferie til Finland for å gå i Marimekko-butikker.
(okeeei da - kanskje det ikke var hele formålet med turen, men det er sånn vi liker å fremstille det i dag.)
Meg kledde hun opp i Marimekko-kjole og stripete bukser og alt som fulgte med.

Jeg har alltid holdt en viss avstand til Marimekko etter den kraftige overdosen i barndommen. Og selv om jeg de siste årene har merket at den kraftige ironien rundt Marimekko bleknet - jeg har til og med tenkt at en Marimekko-blomstret bordskåner (jada, de har det også!) ikke hadde vært å forakte, men det er langt mellom ord og handling.
Til i går.
Jeg har skiftet side.
(Til mitt spede forsvar skal det sies at jeg ikke kommer til å bytte ut hele garderoben med blomstrete eller stripete klær i ‘friske’ farger, men ikke bli forundret om en og annen gjenstand sniker seg inn i leiligheten.)

For jeg har fått Marimekko-veske…Tøff er den også.
Betyr dette at jeg holder på å bli voksen?

På ubestemt tid?

For noen uker siden ramla det en veske ned i postkassen min. For en gangs skyld var det jeg som vant en eller annen latterlig konkurranse i et blad, og premie var nevnte veske.
Men hvordan kunne de sende meg en ARMYGRØNN veske? Jeg som ikke har et eneste plagg i den fargen? Veska ble liggende i gangen alene og ensom..

På tirsdag skulle jeg speedshoppe noen få ting til syttende mai-feiringen. Jeg finner selvfølgelig ikke det jeg skal ha.
Dog - hva lyser i mot meg, annet enn en armygrønn jakke til bare 99 kr?
Jeg tør ikke annet enn å kjøpe den og vandrer lykkelig ut av butikken.
Materiell lykke!
Nå må jeg bare finne matchende sko….

Lykken er å sitte på en strand, dele en flaske vin, le masse med gamle og nye venner, og tenke at NÅ - nå er Livet. Etterpå går man fnisende inn mot byen, vi er uovervinnelige, dette må vare for alltid.

Før man vet ordet av det er man tilbake i kalde, regnfylte Oslo, mailboksen på jobb har fylt seg opp og minnene er allerede i ferd med å blekne.