Ond sirkel
Jeg møtte deg.
Ble betatt av deg.
Vi snakket sammen i flere timer hver dag. Fortalte historier. Lo sammen.
Jeg gikk på tå hev for deg. Gjorde alt for deg.
Hve gjorde du for meg?
Jeg sverget at jeg skulle bryte kontakten med deg.
Slettet nummeret fra mobilen. Men hjalp ingen verdens ting, du tok alltid kontakt til slutt.
Ble sur på deg.
Overså deg i flere dager.
Du bare lo.
Ikke fordi du ikke brydde deg, men fordi du ikke skjønte at du holdt hjertet mitt i hendene dine.
Men nå er det over.
Jeg er på vei videre.
Kaster ikke bort tiden på deg lenger.
Lykke.
Søndag i par-helvete
Jeg gikk rundt i går og planla det perfekte blog-innlegg om hvordan alle klissete og lykkelige par popper opp i vårsola.
Men innser i dag at det vil høres bittert ut.
Konklusjon: Det er klissete og ekkelt, men bare fordi jeg innerst inne vil være en del av det selv.
Noe tydeligvis vennene mine prøver å gjøre noe med siden det hos ei venninne i går var ørten par, meg og én singel gutt.
En søt singel gutt..
Hun som ikke har katt en gang..
Jeg var på vei hjem fra jobb i går, satt på bussen og småhumret for meg selv over halvmorsomme intervjuer på radioen. De intervjuet en dame som har fire katter (en svart og resten har tigerstriper må vite), og hun skal tilbringe kvelden sammen med de.
Haha, patetisk tenker jeg.
Man har da virkelig ikke noe liv hvis man tilbringer kvelden foran tv-en sammen med kattene sine, ingen andre mennesker, og er fornøyd med det?
Helt til jeg innser at det samme skal jeg. Minus kattene.
Jeg trenger et liv.
